Spørreundersøkelse
Betegner både en metode for datainnsamling fra en gruppe mennesker og et sentralt verktøy brukt ved datainnsamling, dvs. et eller flere spørsmål om et bestemt tema enten i form av et spørreskjema på papir eller et online spørreundersøkelse. Spørreundersøkelser kan gi mye informasjon på en gang. Ulempen er at respondenter, dvs. de som svarer på spørsmålene kan svare noe annet enn det de mener. Spørreundersøkelse brukes ofte ikke bare i vitenskap, men også i marked forskning. Studenter, pensjonister eller folk i foreldrepermisjon kan være overrepresentert blant respondenter. Spørreundersøkelser er en god måte å stifte bekjentskap med ens målgruppe på, men trenger ikke nødvendigvis å gi tilstrekkelig grunnlag for strategiske avgjørelser.
Spørsmålsbatteri
En gruppe med lignende spørsmål som har samme svarvarianter og som lar seg derfor gruppere. Dette gjør at spørreskjemaet blir mer oversiktlig samtidig som respondentene får et inntrykk av at de må svare på færre spørsmål. Grupperer man for mange spørsmål i et batteri, risikerer man å oppnå den motsatte effekt, dvs. uoversiktlig spørreskjema.
Spørreskjema
Et sentralt verktøy i spørreundersøkelser. Ofte dreier det seg om et eller flere papirark, men digitale spørreskjemaer blir stadig mer populære. Et spørreskjema består av et eller flere strukturerte spørsmål om et bestemt tema. Spørreundersøkelser kan foretas på flere måter: ved hjelp av internett (CAWI), som et personlig intervju f.eks. (CAPI), eller som et telefonintervju (CATI).
Svar
En uttalelse som gir innsikt i respondentens meninger, holdninger eller erfaringer i forbindelse med et av spørsmålene som inngår i undersøkelsen.
Spørsmål
En formulering som krever at respondenten avgi en forklaring eller tar standpunkt til en problemstilling. Vi skiller mellom flere typer spørsmål:
- Med hensyn til form:
- åpne spørsmål – respondenten kan formulere svaret selv uten å velge mellom svaralternativer
- lukkede spørsmål – byr på faste svaralternativer og respondenten får velge det alternativet som passer best
- halvåpne spørsmål – en type spørsmål som i tillegg til faste svaralternativer gir en mulighet il å gi utfyllende svar eller kommentarer.
- Med hensyn til formål:
- Hjelpespørsmål – Det kan være innledende spørsmål eller spørsmål som presenterer problematikken i undersøkelsen.
- Innholdsspørsmål – Spørsmål som er ment å gi innsikt i respondentenes erfaringer og oppfatninger som henger sammen med problematikken i undersøkelsen.
Sannsynlighetsutvelging
En utvalgsprosedyre der alle populasjon enheter som trekkes ut har en viss sannsynlighet for å komme med i utvalget. Det finnes flere ulike typer sannsynlighetsutvelging f.eks.:
- Enkel tilfeldig utvelging - der alle enheter har like stor sannsynlighet for å komme med i utvalget.
- Stratifisert utvelging - populasjonen ordnes først i kategorier, og så trekker man tilfeldig fra disse.
Sekundærdata
Data som allerede foreligger og som ble innsamlet i forbindelse med tidligere undersøkelser. Det motsatte av sekundærdata er primærdata.
Sekundærforskning
Et begrep for undersøkelser og studier der man arbeider med data som ble samlet inn i forbindelse med tidligere forskning. Dataene kan foreligge i bearbeidet form (Aggregerte data) eller i den formen de ble samlet inn (rådata).
Statistisk bearbeiding av data
Bearbeide innsamlet datamaterialet ved hjelp av statistiske metoder slik som statistisk interferens. Det gjør det mulig å generalisere populasjonen basert på utvalget.
Sentralmål
En verdi som er typisk eller representativ for utvalget og som forteller oss noe generelt om det observerte fenomenet eller datasettet. De mest brukte sentralmålene er typetall, gjennomsnitt og median.
Statistisk undersøkelse
Det å samle inn data fra individer, husholdninger eller andre statistiske enheter. Vi skiller mellom to typer statistiske undersøkelser:
- Populasjonsundersøkelser – Man undersøker hele populasjonen, dvs. alle statistiske enheter som finnes. Et eksempel på en slik undersøkelse er folke- og boligtellinger.
- Utvalgsundersøkelser - Man trekker ut et representativt utvalg fra populasjonen slik at det går an å generalisere om populasjonen basert på utvalget.
Skala
Det finnes ulike typer vurderingsskalaer. Et eksempel kan være en stigende tallrekke som brukes ved vurdering av tjenester og produkter. Et annet eksempel kan være en skala bestående av formuleringer fra „helt enig“ til „helt uenig“, fra „meget viktig“ til „betydningsløs“ eller „veldig sannsynlig“ til „veldig usannsynlig“ o.a. avhengig av type spørsmål.
Statistisk sammenheng
En avhengighet mellom variabler der en endring i en eller flere variabler – f.eks. en økning i verdi - ledsages av en endring i en eller flere variabler. En statistisk sammenheng eller med andre ord korrelasjon betyr ikke at det nødvendigvis foreligger kausalitet, dvs. årsakssammenheng. Man kan måle styrke og retning på sammenheng. Se korrelasjonsindeks og korrelasjonskoeffisient.
Statistisk egenskap
En egenskap ved enhetene i populasjonen. Vi skiller mellom flere typer statistiske egenskaper avhengig av
- Hvor mange enheter i populasjonen som har en bestemt egenskap:
- Fellesegenskaper – egenskaper som er felles for alle populasjonsenheter som gjør at disse skal være med i undersøkelsen.
- Variable egenskaper – egenskaper som varierer mellom enhetene i populasjonen.
- Formen:
- Ikke-numeriske egenskaper – egenskaper som ikke representeres med tall slik som f.eks. kjønn.
- Numeriske egenskaper – representeres med en tallverdi, f.eks. med ordenstall eller grunntall.
